Av Magne Bjørndal, prosjektleder
Når den nyeste norske bibeloversettelsen nå finnes i punktskrift, representerer det en nyvinning i produksjonen av blindeskrift her i landet. Den kom samtidig på bokmål og nynorsk, og en kan velge å få den i fullskrift, eller i en av de tre kortskriftsvariantene.
Bibelen finnes altså i åtte ulike versjoner. Dette er gjort mulig gjennom utstrakt bruk av automatisering, og fordi hvert enkelt eksemplar skrives ut – vi går ikke vegen om trykkplater.
Da man begynte å mangfoldiggjøre punktskrift i Norge, var Bibelen noe av det første man gav seg i kast med. Det var en møysommelig prosess å prege punktene i metallplater, ta avtrykk og binde det inn. En kunne bare gjøre én versjon av hver bibeloversettelse tilgjengelig, som regel på bokmål.
Da det kom ny norsk oversettelse i 2011, var det et mål å få den ferdig i punktskrift samtidig som utgaven i visuell skrift forelå. Det lyktes vi ikke med. Vi måtte over noen hindre, og det var en del usikkerhet knyttet til hvordan det skulle løses. Men høsten 2016 var punktutgaven omsider klar.
Grunnlaget er datafiler, som Bibelselskapet har stilt til rådighet. Formatet er USX, en type XML-filer, som i tillegg til teksten inneholder en hel del informasjon som gjør det mulig å skille ut kapittel- og versnumre, fotnoter osv. Konverteringa til punktskrift skjer ved hjelp av Liblouis, et bibliotek som brukes til å gjengi tekst i punktskrift på ulike språk. Skreddersydd programvare skrevet i programmeringsspråket Perl er brukt til å sette opp teksten slik vi vil ha den, inklusive norsk orddeling basert på ordlister fra TeX – det ville vært nytteløst å dele ord manuelt gjennom åtte versjoner av Bibelen.
Vi valgte å skreddersy programvare, framfor å bruke en av de eksisterende programvarepakkene for produksjon av punktskrift (eksempelvis Duxbury eller Word CX). Dette gjorde vi bl.a. fordi det viste seg vanskelig å tilpasse disse programmene til et såpass komplisert oppsett som Bibelen trenger for at den skal kunne brukes som oppslagsverk. Programvaren er utgitt som fri programvare, og selv om den i sin nåværende form bare lager norske
punktbibler, vil den kunne være utgangspunkt for andre prosjekter der man trenger automatisert produksjon av komplekse oppsett.
Denne tilrettelegginga tok lang tid. Men når den først var gjort var det minimalt med tilpasninger som skulle til for å tilby flere versjoner. På nynorsk måtte tittelbladene og litt annet endres, og i kortskrift ble hefteinndelinga noen steder annerledes enn i fullskrift. Dette brukte vi jo noen timer på, men arbeidsmengden var bagatellmessig sammenliknet med om vi skulle skrevet teksten på nytt, eller ha en «råtekst», som måtte bearbeides
mer eller mindre manuelt.
I Norge utgis en del tekster i flere versjoner – f.eks. bokmål, nynorsk og samisk. Produksjon av punktskrift bør legges opp slik at det er relativt enkelt å tilby flere versjoner. I punktskriftmiljøet er det uenighet om bruk av kortskrift. I punktbibelprosjektet tar vi ikke stilling i den diskusjonen, men tilbyr det hver enkelt leser vil ha.
Det kan selvsagt diskuteres hvordan et slikt verk bør settes opp, men vi har forsøkt å finne en form som ikke er unødig plasskrevende, men som samtidig skal gjøre det lett å bruke Bibelen som oppslagsverk. Versnumrene står i margen uten talltegn, kapittelnumrene står også der, men med talltegn.
En forbedring i forhold til tidligere punktutgaver, er at noter og henvisninger også er tatt med. Dette er forklaringer på enkelte ord og uttrykk, og steder en kan slå opp for å finne mer om det som dette verset handler om. Dette materialet er samlet bakerst i hvert hefte.
På baksida av tittelbladet i hvert hefte er det en kapitteloversikt, der en finner sidetallet til det kapitlet en leter etter.
For å gjøre det lettere å finne riktig hefte, er det limt en lapp utenpå ryggene. Når heftene står i bokhylla, leser en lappene loddrett. Da slipper en å ta ut hele heftet, for å kjenne hva det inneholder.
Hovedsaka er selvsagt bibelteksten, men punktbibelen inneholder også noen hefter med ordforklaringer, tidstabeller osv. I Bibelen i visuell skrift er det noen kart, de er ikke tatt med. Hvem tar ansvar for å lage taktilt kart
over Palestina på Jesu tid? 🙂
Hele Bibelen er på 103 hefter i fullskrift, og 96 i kortskrift. Dermed fyller den omkring 2,5 meter bokhylle. Det går selvsagt an å skaffe seg bare deler av den, som f.eks. et evangelium, Det nye testamentet eller Salmene.
Det er Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte (KABB) som har stått for utviklinga av punktskriftsbibelen. Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB) bekoster printinga, som skjer i Norges Blindeforbunds trykkeri i Bergen. Alle som leser punktskrift kan låne den gratis og på livstid, på samme måte som de punktbøkene NLB selv produserer.
Er du interessert, kan du ta kontakt med kabb@kabb.no.
Selv om vi har lagt ned mye arbeid i dette prosjektet, så påstår vi ikke at punktbibelen er feilfri. Finner du feil, eller har innspill til forbedringer, må du gjerne ta kontakt med meg ( magne [krøllalfa] cakebox [punktum] net), eller med KABB.
Punktutgaven er ikke den eneste måten blinde kan lese Bibelen på. Den finnes i flere elektroniske versjoner (f.eks. på www.bibel.no), og som lydbok. Det er likevel noe eget ved å ha teksten på papir under fingrene. I noen sammenhenger er det også praktisk å kunne ta med heftet med en bibeltekst en skal delta i en samtale om, eller holde en andakt over. Det er derfor flott at Bibelen nå finnes i punkt på papir!