Bearbeidet versjon av et innlegg holdt på overlappingsmøtet mellom det gamle og det nye Offentlig utvalg for punktskrift (OUP) 6. juni 2012
Når en skal gi en historisk framstilling, kan det være vanskelig å bestemme seg for hvor en skal begynne. Jeg velger å begynne i 1990, da Norges Blindeforbund (NBF) arrangerte en viktig punktskriftkonferanse. Før den tid hadde NBF, delvis i samarbeid med de statlige blindeskolene, styrt utviklingen av punktskrift i Norge. Det var ikke unaturlig, ettersom NBF var den fremste punktskriftprodusenten. NBFs trykkeri produserte de fleste publikasjonene som ble trykt i punktskrift, og det meste av den øvrige bokproduksjonen ble utført for NBFs biblioteker.
Men 1.1.1989 ble bibliotekvirksomheten statsovertatt, flere trykkerier fikk utstyr for å produsere punktskrift, og det ble utviklet punktskriftprintere som etter hvert gjorde det mulig for nesten hvem som helst å publisere i punktskrift på grunnlag av datafiler. NBF var altså ikke lenger eneaktør når det gjaldt punktskrift. Konferansen i 1990 bidro til at NBF sluttet seg til dem som mente det burde være et offentlig ansvar å sørge for enhetlig bruk av punktskrift i Norge.
Innenfor rammen av en handlingsplan for funksjonshemmede ble det i 1994 tatt initiativ til et «Offentlig utvalg for blindeskrift» (OUB), nedsatt av Kulturdepartementet. Det første skrittet ble tatt i form av et møte mellom representanter for berørte instanser, innkalt av Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB). Det var meningen at utvalget skulle fungere som en prøveordning 1995–97, men utvalget trådte ikke i funksjon før 4.12.1995, og prøveperioden ble forskjøvet til 1996–98. Utvalget har hele tiden vært administrativt forankret i NLB.
OUBs sammensetning fra 1995: leder Otto Prytz, foreslått av daværende Synshemmede studenter og høyere uttannedes forening, SSHF (nå Synshemmede akademikere, SAF), personlig vara Nina Tveter, foreslått av SSHF; nestleder Mons Åge Bjørndal, foreslått av NBF, personlig vara Gert Kroken, foreslått av Vestlandske Blindeforbund, VB; Bjørn Davidsen, foreslått av Foreningen Norges døvblinde, FNDB, personlig vara Kolbjørn Heggstad, foreslått av FNDB; Britt Nordby, foreslått av NLB, personlig vara Pilar Menéndez-Pérez, foreslått av NLB; Kari Caspersen, foreslått av Huseby kompetansesenter, personlig vara Randi Rusten, foreslått av Tambartun kompetansesenter. Sekretær i 50% stilling: Cecilie Margrethe Lund.
1.1.1997 gikk Kari Caspersen av for aldersgrensen, og i OUB ble hun avløst av Kari Brevik, foreslått av Huseby. 1.9.1997 fratrådte Cecilie Margrethe Lund stillingen som sekretær, og Nina Tveter ble ansatt. Dermed kunne hun ikke lenger være vara til OUB, og i hennes sted ble oppnevnt Cecilie Margrethe Lund, foreslått av SSHF. 1.3.1998 sa Nina Tveter opp sekretærstillingen, og 25.5.1998 ble Liv Kristin Saur ansatt. Sommeren 1998 fratrådte Cecilie Margrethe Lund vervet som vara, og Kari Bordvik, foreslått av SSHF, ble oppnevnt fra 1.1.1999.
Prøveperioden for OUB ble forlenget til 31.12.1999. I forbindelse med utløpet av prøveperioden ble OUB evaluert av et uavhengig utvalg. Evalueringsrapporten anbefalte at OUB ble gjort permanent, og i 2000 vedtok Stortinget at OUBs virksomhet skulle videreføres. 1.1.2001 ble OUB gjort permanent.
1.3.2001 ble sekretærstillingen utvidet til 70%, og 1.3.2004 ble den ytterligere utvidet til 80%, som den er nå.
Det var et hardt slag for OUB da Mons Åge Bjørndal døde 1.10.2002. I hans sted ble Oddvar Øyan, foreslått av NBF, oppnevnt. Han overtok også vervet som nestleder.
I likhet med resten av NLB i Oslo flyttet OUBs kontor fra Rosenborggate 19 til Observatoriegate 1B i 2005.
Sommeren 2005 sluttet Pilar Menéndez-Pérez i NLB og dermed også som vara til OUB. Tormod Helgerud, foreslått av NLB, ble oppnevnt i hennes sted i 2006. Sommeren 2008 sluttet også han i NLB, og nytt varamedlem i hans sted ble ikke
oppnevnt.
Da OUB ble opprettet, fikk det et mandat i form av en henvisning til et møtereferat, ikke i form av en formulert tekst. Utvalget har flere ganger etterlyst et bedre definert mandat, men siden etterlysningene ikke førte fram, ble det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra OUB og NLB. Gruppen utarbeidet et forslag til mandat, sammensetning og funksjonstid for utvalget, og foreslo samtidig at utvalget skulle skifte navn til Offentlig utvalg for punktskrift (OUP), i tråd med et ønske som lenge hadde vært uttrykt fra flere hold. Forslaget ble sendt på høring til berørte instanser, og Forslagene og høringssvarene ble deretter oversendt Kulturdepartementet. I 2011 ga departementet grønt lys for navneendring, og den ble formelt vedtatt på utvalgets møte 27.5.2011. På grunnlag av arbeidsgruppens forslag la Kulturdepartementet fram OUPs mandat i 2012.
OUPs sammensetning er uendret mht. antall medlemmer, 5 medlemmer med personlige varamedlemmer, men disse skal nå representere seg selv i kraft av sin kompetanse, ikke de instansene som har foreslått dem. Antall instanser som blir innbudt til å foreslå representanter til OUP, er utvidet. Bl.a. er leverandører av dataverktøy med tilknytning til punktskrift, trukket inn. NLBs styre foreslår utvalgets sammensetning på grunnlag av innstilling fra berørte instanser, og Kulturdepartementet foretar endelig oppnevning. Medlemmenes funksjonstid er fastsatt til 4 år. Det var meningen at et nytt OUP skulle fungere fra 1.1.2012 til 31.12.2015, men oppnevningen ble forsinket, slik at det nye OUP først kunne møtes 6.6.2012.
Det utvalget som i første omgang ble oppnevnt for en prøveperiode på 3 år, ble altså i prinsippet sittende uendret i vel 16 år! I løpet av disse 16 årene har vi fått til en hel del, selv om det ikke skal legges skjul på at vi har vært gjennom litt for mange vanskelige forløsninger, og kanskje også noen aborter.
En vesentlig del av OUPs arbeid har gått ut på å standardisere punktskriftnotasjoner for ulike fag. Til dette har vi nedsatt arbeidsgrupper bestående av både synshemmede og seende med erfaring innenfor vedkommende fag, og arbeidsgruppenes forslag har blitt behandlet av OUB/OUP, som har fastsatt standardene. På den måten har vi fastsatt standarder for notasjon i 6-punkts punktskrift på følgende områder: matematikk, andre realfag (kjemi, fysikk og biologi), sjakk og musikk. Det eksisterer en internasjonalt brukt punktskriftnotasjon for musikk, nedfelt i New International Manual of Braille Music Notation. Arbeidsgruppen formusikknotasjon i Norge tok for seg denne publikasjonen, oversatte tabellene i den til norsk, og kom med anbefalinger når det gjaldt oppsett. Når det gjelder sjakk, utga utvalget en publikasjon med tittelen Praktisk bruk av sjakknotasjon i 6-punkts blindeskrift, der det er innført noen små justeringer av den standarden utvalget tidligere hadde vedtatt.
I fonetikk er det blitt brukt en internasjonal punktskriftnotasjon som ble utarbeidet i 1932 og ikke har vært oppdatert inntil en blind amerikansk språkprofessor la fram en revidert utgave. OUP fastsatte denne utgaven som norsk fonetikkstandard uten å nedsette noen arbeidsgruppe.
Et forslag til nytt kortskriftsystem for norsk punktskrift ble lagt fram for OUB, og dette forslaget ble behandlet av en arbeidsgruppe der også forslagsstilleren var med. Arbeidsgruppens forslag ble sendt på høring til interesserte punktskriftlesere, og på grunnlag av forslaget og lesernes kommentarer vedtok OUB kortskriftsystemet i 2004, derav betegnelsen KS04.
Standarder for andre former av generell eller «litterær» punktskrift er blitt drøftet i utvalget som helhet. I 2002 ble det innført en ny norsk standard for 6-punkts punktskrift, som inkluderer tegn som er forholdsvis nye i vanlig skrift, og som det derfor ikke hadde vært definert noen punktskriftrepresentasjon for tidligere. Eksempler på slike tegn kan værre firkanttegn, krøllalfa og omvendt skråstrek. En omfattende håndbok i norsk punktskrift, der denne standarden er beskrevet, har lenge vært på det nærmeste ferdig og ventes publisert i umiddelbar framtid (et eksempel på en vanskelig forløsning).
En utvidet, 8-punkts punktskrift brukes på «leselister» eller punktskriftdisplayer koplet til datamaskiner. OUB har utarbeidet en norsk tabell for 8-punkts punktskrift, basert på tegnsettet Windows Codepage 1252. Denne tabellen er funksjonell sammen med datamaskiner begrenset til et 8-bits tegnsett. Men moderne datamaskiner kan vise nær sagt alle mulige tegn som er definert i Unicode. Det er umuli å definere punktskriftrepresentasjoner for alle Unicode-tegnene, og det er heller ingen oppgave for et norsk utvalg for punktskrift. OUP må likevel følge utviklingen og anbefale punktskriftrepresentasjoner etter hvert som punktskriftbrukere i Norge trenger punktskriftsymboler for Unicode-tegn som ikke omfattes av Windows Codepage 1252.
Foruten de ovennevnte publikasjonene har OUB i 2001 utgitt Finn-Erik Vinjes Skriveregler i punktskrift, og en ny utgave av denne boka er nå under trykking. OUB ville feire 200-årsjubileet for punktskriftens oppfinner Louis Brailles fødsel i 2009 ved å utgi ei jubileumsbok. Resultatet ble en artikkelsamling med tittelen Louis Brailles punktskrift – enkel og genial. Boka ble riktignok ikke ferdig i jubileumsåret, men den ble lansert på Louis Brailles fødselsdag 4. januar 2011. OUP har skyndt seg langsomt med å opprette egne nettsider, i erkjennelsen av at det er både tids- og arbeidskrevende å holde nettsider oppdaterte. Men nå er nettsidene på plass, og etter hvert vil mye av det som er nevnt i denne framstillingen, bli å finne der. Adressen er:
www.punktskriftutvalget.no
I 2000 ble det på svensk initiativ for første gang holdt et fellesmøte av de nordiske punktskriftutvalgene. Siden da har slike møter vært holdt hvert år, og arrangementet har gått på omgang mellom landene.
Den neste nasjonale punktskriftkonferansen NBF arrangerte etter 1990, fant sted på Hurdalsenteret i 2005. Den var vellykket, den hadde deltakelse fra hele «punktskrift-Norge», og den inspirerte OUB til å arrangere liknende konferanser hvert år.
I 2006 var det Norges tur til å arrangere nordisk punktskriftmøte, og den første nasjonale punktskriftkonferansen i OUBs regi ble holdt på Hurdalsenteret i forkant av dette møtet. Konferansen hadde to temaer: «Punktskrift i det offentlige rom» og «Opplæringstilbudet i punktskrift for voksne som har mistet synet».
Senere konferanser har punktskriftutvalget arrangert sammen med en medarrangør fra et fagmiljø med tilknytning til punktskrift.
I 2007 ble konferansen holdt på Huseby i samarbeid med Huseby kompetansessenter og under navnet «Punktskrift, spill levende – med liv og lyst». Den fokuserte på punktskrift i spill og andre fritidsaktiviteter.
Konferansen i 2008 ble holdt på Tambartun i samarbeid med Tambartun kompetansesenter, og hovedtema var «Tilrettelegging av visuelt stoff».
I 2009, jubileumsåret for Louis Brailles fødsel, ble konferansen holdt på Hurtigruta mellom Bergen og Trondheim i samarbeid med NBF. Hovedtema var «Louis Brailles betydning for blindes / sterkt svaksyntes tilgang til skriftkultur».
Punktskriftutvalget arrangerte ikke noen nasjonal punktskriftkonferanse i 2010. Dette var det minst to grunner til. Den ene var at det etter det store Braille-året kanskje kunne være greit med en pause, og den andre var at det norske punktskriftutvalget var medarrangør av det nordiske møtet, som for første gang ble holdt på Island.
I 2011 ble det igjen holdt nasjonal punktskriftkonferanse, denne gangen i Nasjonalbibliotekets auditorium med NLB som medarrangør. Temaet var «Tilbudet av punktskrift iNorge i dag og i framtiden».
Konferansen i 2012 vil bli holdt på Huseby med Huseby kompetansesenter som medarrangør, og den vil dreie seg om layout i punktskrift.
Vi vil avslutte denne oversikten med lista over medlemmer og varamedlemmer i OUP fra 2012:
Leder: Otto Prytz, personlig vara: Nina Tveter
Nestleder: Oddvar Øyan, personlig vara: Randi Rusten
Lise Bakkan, personlig vara: Lars Bjørndal
Astrid Vik, personlig vara: Olav Vik
Mats Køber, personlig vara: Rolf Arne Mellem