– Tanker om å etablere et nordisk forskningsmiljø for taktil lesing
av Astrid Kristin Vik i samarbeid med Offentlig utvalg for punktskrift (OUP).
Utdrag fra innlegg på nordisk møte med tema «Impact of digitalization on tactile reading», Stockholm: 10.11.2016.
Bakgrunn
Målet med innlegget er å starte en debatt om hvordan de nordiske offentlige punktskriftutvalgene sammen kan bidra til å sikre utvikling og utbredelse av punktskrift i framtiden. Det er behov for å sikre at punktskriften utvikles og fornyes i takt med samfunn, språk og kultur. Det er også nødvendig å etablere et forutsigbart program for utdanning av fagpersoner. Forslaget bygger på en økende bekymring for hvordan punktskrift skal kunne være et oppdatert skriftsystem som imøtekommer synshemmedes behov for skriftlighet i framtida. Det er også grunn til bekymring over hvordan personer som trenger opplæring i punktskrift skal få den oppfølging de har behov for i framtida.
Punktskrift må utvikles i takt med skriftspråket og samfunnet.
For at punktskrift skal være mest mulig likeverdig med visuell skrift, må punktskriften tilpasses og fornyes parallelt med forandringene i kultur og samfunn. Det innebærer at punktskrift må tilpasses nye måter å bruke skriftspråket på så vel som nye skrifttegn. Skriftsystemet må utvikles i takt med nye visuelle virkemidler som tas i bruk. Det må så langt som mulig bidra til å gi personer som er blinde eller svaksynte, likeverdig tilgang til informasjon fra digitale medier. Punktskrift må ta høyde for nye muligheter og utfordringer som følge av den digitale tidsalderen og digitale læringsressurser.
Opplæring i punktskrift for en marginal og uensartet gruppe
Gruppen av personer som har behov for og rett til opplæring i punktskrift er marginal. I Norge dreier det seg antakelig om 5-7 barn per årskull. I tillegg kommer personer i voksen alder. OUP antar at det er totalt ca 500 personer som bruker punktskrift i Norge. Bruksområdet for punktskrift og tilretteleggingsbehovene for gruppen er i stadig forandring. Noen har behov for å bruke punktskrift på et avansert nivå. De trenger tilgang til spesialisert kompetanse innenfor blant annet ulike notasjonssystemer, dataprogramvare og hjelpemidler. Andre har behov for å lese korte tekster og/eller til merking. Noen bruker også punktskrift i kombinasjon med andre taktile symboler. Det kan se ut som brukergruppen stadig blir mer uensartet, og at det dermed er nødvendig med høyere grad av individuelle tilpasninger. Dette gir konsekvenser for hvordan opplæringen må tilrettelegges.
Samtidig som brukergruppen er i forandring, pågår det også forandringer i opplæringssektoren. Tidligere foregikk opplæringen i spesialskolene, i dag er det prinsippet om inkluderende opplæring som gjelder. Det er kontinuerlig behov for å utvikle kunnskap innen fagområdet. Vi trenger både faglige utviklingsarbeider i nær tilknytning til praksisfeltet og forskningsbasert kunnskap.
Utdanningsprogrammer på universitets- og høgskolenivå
For å sikre at personer som trenger punktskrift får tilfredsstillende kvalitet på opplæringen, trenger vi forutsigbare opplæringsprogrammer med oppdatert fagkunnskap. I Norge har vi per i dag en mulighet for å ta utdanning på høgskole- eller universitetsnivå gjennom kurs i regi av NTNU i Trondheim. Kursene gjennomføres i samarbeid med Statped, og fokuserer på digitale ferdigheter og pedagogisk tilrettelegging. Hvert kurs gir 20 studiepoeng og kan inngå i en master. Søkerne til disse kursene har ofte vært personer som allerede arbeider innenfor fagfeltet, og det har vist seg å være vanskelig å rekruttere studenter utenfra. Særlig viser det seg vanskelig å få inn unge studenter. Høsten 2016 ble det ikke startet opp nytt kurs på grunn av få søkere.
Det er grunn til å tro at noe av problemet med rekruttering vil kunne avhjelpes gjennom et felles nordisk samarbeid om utdanningsprogrammer innenfor punktskrift. Vi vil ha langt flere studenter å markedsføre studiet mot. Samarbeid mellom de nordiske landene vil gi et større og bredere fagmiljø å spille på både med tanke på praksisplasser og forelesninger.
Hvorfor bør vi forske på punktskrift i Norden?
Det viser seg å være svært utfordrende å få i gang forskningsprosjekter innenfor punktskrift her i Norge. Det er ingen universiteter eller høgskoler som ser kompetanse på punktskrift som sitt ansvarsområde. Statped har bidratt sammen med eksterne aktører på finansieringssiden til gjennomføring av doktorgradsprosjekter. Fram til i dag har forskning likevel vært en svært begrenset del av virksomheten i Statped. Dermed blir det utfordrende å skaffe ressurser til gjennomføring av forskningsprosjekter. Norge mangler også et fagmiljø hvor forskere kan utvikle samarbeid om prosjekter. Resultatet er at vi per i dag ikke har et fagmiljø som kan sikre forskningsbasert kompetanse.
Det gjennomføres forskningsprosjekter i Sverige og Danmark, men mesteparten av forskningen innenfor punktskrift foregår utenfor Norden. Vi er avhengig av å innhente forskningsbasert kunnskap fra andre deler av verden. Ofte er dette hensiktsmessig, men det kan også by på utfordringer. Punktskrift er nært forbundet med skriftspråket i hvert enkelt land, og mange bruker forkortingssystemer som er språkspesifikke. Videre har de nordiske landene mye erfaring innenfor inkluderende opplæring sammenlignet med andre land. En kan se at prosjekter som er gjennomført utenfor Norden er forankret i andre kontekster enn det som er aktuelt hos oss. Dette er eksempler på forhold som bidrar til at vi ofte ikke kan trekke paralleller fra forskning som er gjort utenfor Norden til våre forhold. Vi har lite forskningsbasert kunnskap som i tilstrekkelig grad tar hensyn til språk, samfunnsstruktur og opplæringssystemene i de nordiske landene. Et forskningsmiljø i Norden som kan bidra til forskning knyttet til vår praksis og det språklige fellesskapet vi har, vil være et viktig bidrag for å sikre en dynamisk utvikling av punktskrift i Norden. Forskningsprosjekter som blir gjennomført i våre land vil antakelig også ha stor internasjonal interesse med bakgrunn i blant annet praksis innenfor inkluderende opplæring og bruk av datahjelpemidler.
Behov for tett relasjon mellom forskning og praksis
Den faglige utviklingen innen opplæring i punktskrift i Norge er i hovedsak basert på arbeider som gjennomføres i regi av Statped. Her er det mange fagpersoner med spesialisert kompetanse innen punktskrift. Statped har tradisjon for å gjennomføre faglige utviklingsarbeider. OUP mener likevel at utvikling av fagkunnskap er svært sårbar i lys av den høye gjennomsnittsalderen blant fagpersoner og mangel på ny rekruttering.
Mye av den kunnskapen som er nødvendig for å sikre utvikling av punktskrift i framtiden må være forankret i praksisfeltet. Et nordisk forskningsmiljø må derfor ha et tett samarbeid med offentlige institusjoner og brukerorganisasjoner hvor problemstillingene blir synliggjort og kompetansen skal brukes.
Samarbeid mellom de nordiske landene kan gi bedre kvalitet
Det kan være utfordrende å gjennomføre forskningsprosjekter når brukergruppen er så liten i hvert enkelt land. Et nordisk forskningsmiljø vil kunne gi muligheter for større utvalg. Det vil bidra til samarbeid mellom forskere innenfor punktskrift, og kunne heve kvaliteten på forskningen.
Et felles fagmiljø vil også kunne bidra til utveksling av kunnskap og at flere får del i utviklingen i faget.
Konklusjon
De nordiske punktskriftutvalgene bør gjøre en felles innsats overfor nordiske myndigheter for å etablere et forskningsmiljø og felles utdanningsprogram innenfor punktskrift. Offentlige myndigheter må gjøres kjent med alvoret i situasjonen og bli oppmerksom på det ansvaret de har for punktskrift i framtiden.
Utvalgene bør sette ned en arbeidsgruppe som ser på:
– Hvordan kan en ta initiativ overfor myndighetene på nordisk nivå for å sikre punktskriften i framtiden
– Hvilke aktuelle samarbeidsparter har vi, og hvordan kan vi samarbeide om et felles initiativ?